Stig Gård
Drevet av Dhita Siauw & Marte Berg-Eriksen
Stig Gårds Historie
Stig Gård. En Perle På Haugenstua
Våningshus og stabbur fra siste halvdel av 1800-tallet er bevart midt inne blant de store boligblokkene. Stig gård ble utskilt fra gården Ulsholt en gang på 1700-tallet, men det har sannsynligvis vært bosetting og gårdsdrift på stedet også lenger tilbake. Gården har vært i den samme familiens eie siden midt på 1700-tallet. Den siste gårdbrukeren, Ole Stig, måtte selge alle dyrene i 1965, men fikk drive innmarka fram til 1967. I 1968 ble alle uthusene revet. Den lille gårdsresten er fremdeles i familien Stigs eie, og våningshuset bebos av et barnebarn av den siste gårdbrukeren. Skjebnen til Stig gård kan stå som eksempel på at etterkrigstidens boligutbygging ble planlagt å skulle komme i stedet for, og ikke i kombinasjon med, de gamle Akergårdene. Man kan nesten fristes til å tro at planleggerne regnet med at den nye situasjonen ville presse ”urinnvånerne” vekk slik at alle spor etter fortiden kunne slettes. Heldigvis gikk det ikke slik. I dag står tunet oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig.
Våningshus og stabbur fra siste halvdel av 1800-tallet er bevart midt inne blant de store boligblokkene. Stig gård ble utskilt fra gården Ulsholt en gang på 1700-tallet, men det har sannsynligvis vært bosetting og gårdsdrift på stedet også lenger tilbake. Gården har vært i den samme familiens eie siden midt på 1700-tallet. Den siste gårdbrukeren, Ole Stig, måtte selge alle dyrene i 1965, men fikk drive innmarka fram til 1967. I 1968 ble alle uthusene revet. Den lille gårdsresten er fremdeles i familien Stigs eie, og våningshuset bebos av et barnebarn av den siste gårdbrukeren. Skjebnen til Stig gård kan stå som eksempel på at etterkrigstidens boligutbygging ble planlagt å skulle komme i stedet for, og ikke i kombinasjon med, de gamle Akergårdene. Man kan nesten fristes til å tro at planleggerne regnet med at den nye situasjonen ville presse ”urinnvånerne” vekk slik at alle spor etter fortiden kunne slettes. Heldigvis gikk det ikke slik. I dag står tunet oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig.
=
Ved Jylsberg gikk også gårdsveien til Stig gård. Sør for Jylsberg etter å ha krysset broen over Stigbekken var det Haugenstua gård som eiet jordene som lå på østsiden av veien. Der dette jordstykket lå som ble kalt Dalaløkka. Haugenstua gård eiet også jordene på vestsiden av veien her, der Haugenstua senter og REMA-1000 nå ligger.
Stigbekken som nå hadde vokst og blitt stor etter at Stovnerbekken hadde slått følge litt bortenfor, markerte også grensene mellom gårdene Haugenstua, Smedstua og Fossum.
Stig gård lå pent til oppe på høyden. Navnet Stig er utledet av Stie eller Stigr som skal bety en plass som ligger høyt.
Det er vanskelig å fastslå hvor gammel denne gården er, men den er nevnt i de eldste lensregnskaper fra år 1557.
At Stig gård der er nevnt som en ødegård tyder på at den eksisterte før svartedauden kom i år 1349. Plassen Stig ødegård var tidligere eiet av Hovedøya kloster. Den første boligen som kan ha vært en tømmerhytte, er bygget inn i østre del av våningshuset. Stig ble fradelt Ulsholt gård på 1700-tallet, men ble regnet som husmannsplass fra år 1771.
Våningshus og stabbur står fortsatt på plass i Garver Ytteborgs vei 127 b. Siste bonde var Ole Stig. De bratte jordene på sørsiden av gården var et populært sted for skihopping om vinteren. Og området sør for gården var rikt på planter på grunn av den kalkrike jorden. Det ble gravet ut mye skjell fra dette området, som har ligget i strandsonen en gang for 7000 år siden. Spesielt i området sør for Stig skole var det mye skjell.
